AI tar feil av og til, og sjelden på en måte du ser. Problemet er ikke feilen. Det er at den høres like sikker ut når den tar feil som når den har rett.
AI tar feil av og til, og sjelden på en måte du ser. Problemet er ikke feilen. Det er at svaret høres like sikkert ut når det er feil som når det er riktig. Heldigvis finnes det noen enkle vaner som fanger mange av feilene.
Bak en AI-chat ligger en språkmodell: et program som er trent på enorme mengder tekst til å skrive den teksten som passer best videre. Det er ikke et oppslagsverk. Et svar som passer mønsteret, blir like glatt og rolig enten innholdet stemmer eller ikke. Mangler den grunnlag for et navn eller et tall, kan den likevel fylle inn noe som ser riktig ut. Hvordan dette fungerer, står på siden om språkmodellen.
Mange tjenester kan i dag søke på nettet og oppgi kilder. Det hjelper, men det fjerner ikke behovet for å sjekke. Kilden kan være feil, eller lest feil.
Det betyr ikke at du skal mistro alt den sier. Det betyr at du skal vite hvor du ser.
De store og velkjente tingene får moderne tjenester som regel riktig. Det glipper i kantene, og det er der du skal være våken:
Prøv selv: be en tjeneste om to eller tre kilder til noe du kan godt, og slå dem opp. Da lærer du hvordan en feil ser ut når den ikke er pen å se på.
Beløp, prosenter, datoer og regnestykker. Regn gjerne ett av dem selv.
Personer, firmaer, lover, produkter og stedsnavn. De er lette å finne på, og vanskelige å oppdage.
Referanser, sitater og lenker du får oppgitt. De kan være funnet på, så åpne dem.
Paragrafer, frister og hva som er lov. Her har små feil store følger.
Doser, symptomer og hva som er trygt. Snakk med lege eller apotek.
«Studier viser», «ifølge forskning», «eksperter mener». Spør hvilke.
Alt under kan du skrive rett inn i samtalen. En «prompt» er bare det du skriver til AI-en, så boksene heter det.
Hvilken kilde har du for det? Gi meg tittel, forfatter og lenke. Si fra hvis du ikke har en, i stedet for å lage en.
Får du en kilde, åpner du den og ser at den sier det svaret påstår. Finnes den ikke, eller sier den noe annet, vet du hva du har. Husk at en kilde kan se ekte ut uten å være det.
Lag en sjekkliste over svaret ditt. List opp hvert tall, navn, årstall, kilde og lovhenvisning, slik at jeg kan slå dem opp selv. Ikke vurder om de stemmer.
Spørsmålet gir deg ofte et sted å begynne å sjekke. Det er ikke en kontroll: modellen kan være like sikker på noe feil som på noe riktig. Slik kan det gå:
Skriv to setninger om hvorfor kort søvn gir dårligere konsentrasjon. Ta med ett tall.
Kort søvn svekker oppmerksomheten fordi hjernen trenger søvn for å hente seg inn. I studier har folk som sov fire til seks timer per natt over tid gjort det dårligere på tester av reaksjonstid.
Hva i svaret bør jeg sjekke først?
Sjekk «fire til seks timer». Det er et tall, og jeg har ikke en bestemt studie jeg kan peke på. Sjekk også «i studier har folk». Jeg kan ikke si hvilke studier jeg tenker på. Slå dem opp, eller skriv uten tallet.
Still det samme spørsmålet på nytt i en ny samtale, med andre ord. Får du to ulike svar, er minst ett av dem feil. Får du det samme, er det et godt tegn, men ikke et bevis.
Pass på smiger. Mange modeller har en tendens til å gi etter når du er uenig. Spør du «er du sikker?», kan den snu og be om unnskyldning, også når den hadde rett. Skriver du hva du selv tror, kan den si seg enig i det. Snur svaret uten at du har gitt den noe nytt, har du ikke lært noe om hva som er riktig. Spør nøytralt, og sjekk mot kilden. Forskere har målt dette på modeller fra 2023 (Sharma og medforfatterne), så tallene gjelder ikke dagens tjenester, men mønsteret er kjent.
Forklaringen er også tekst modellen skriver, og den kan være pen og feil. Bruk den til å finne hull i logikken, ikke som innsyn i hva som egentlig skjedde.
Velg påstanden som betyr mest, og slå den opp et sted du stoler på: det opprinnelige dokumentet, en offisiell side, et oppslagsverk. Finner du ikke kilden, eller sier den noe annet, vet du hva slags svar du har med å gjøre. Stemmer den, er det ikke bevis for resten.
Selv en god fasit må leses nøye. Stortinget skriver at Grunnloven ble vedtatt 16. mai 1814 og datert 17. mai. Signeringen startet 17. mai og var ferdig 18. mai. «Vedtatt 17. mai» er altså en forenkling, selv om den står mange steder.
Alt som går til en kunde, en leder eller en myndighet, leser du selv, helst høyt. Er det viktig, leser en til. Det du ikke har lest, har du ikke skrevet under på.
Poenget er ikke å la være. Poenget er å bruke den der en feil er billig å fange, og å være streng der den ikke er.
Har du lest de andre sakene i sporet, har du det du trenger. Neste uke: bruk det på én ekte oppgave, og sjekk ett punkt hver gang. Skal du planlegge noe større, står det i Slik ville jeg brukt AI til planlegging. Vil du forstå hvorfor den feiler slik, er språkmodellen stedet å begynne.
Oppdatert oktober 2026. Eksemplene er laget for anledningen. Referansen i figuren er funnet på for å vise mekanismen, og peker ikke på noen virkelig artikkel. Om Grunnloven: Stortinget, Om Grunnloven (vedtatt 16. mai, datert 17. mai 1814) og Eidsvoll og Grunnloven 1814 (signeringen startet 17. mai og var ferdig 18. mai), begge lest 8. oktober 2026. Om smiger: Sharma og medforfattere, «Towards Understanding Sycophancy in Language Models», ICLR 2024 (arXiv 2310.13548), som testet eldre modeller. Hva tjenester kan av nettsøk og kilder, endres raskt, så sjekk hva din tjeneste faktisk gjør.