Du har kanskje bedt en AI om kode og fått noe som nesten virker. Her er en arbeidsflyt som gjør det du får lettere å stole på: reglene i én fil, plan før kode, små steg, tester som kan si nei, og en commit noen står inne for. Der repoet bak denne sida viser at jeg gjør det selv, står det. Del 1 av 4 i Koding med AI.
CLAUDE.md, som Claude Code leser ved starten av hver økt. Tre linjer holder lenge.Det vanskelige med å kode med AI er ikke å få kode. Den kommer fort, og den ser riktig ut. Det vanskelige er å vite om den er riktig. Alt på denne sida handler om det.
Denne sida er del 1 av 4 i serien Koding med AI. Her er arbeidsflyten. Del 2 handler om kodegjennomgang med skills, del 3 om å skrive testene først, og del 4 om å feilsøke med hypoteser. Eksemplene er fra Claude Code, Anthropics kodeverktøy som kjører i terminalen og i editoren, fordi det er det denne sida er bygd med. Prinsippene virker i andre verktøy også.
Svaret først, fordi det styrer resten. Når kode går inn i et prosjekt, går den inn med navnet ditt på. Det er du som har lest den, eller latt være. Det gjelder uansett hvem eller hva som skrev den. En «commit» er det øyeblikket en endring lagres i historikken til prosjektet, og det er der ansvaret flytter seg.
Det betyr ikke at du skal skrive alt selv. Det betyr at arbeidsflyten må gjøre det mulig å lese det som kommer. Store endringer i ett jafs kan ikke leses. Små endringer med en test som sier ja eller nei, kan det.
Claude Code leser fila CLAUDE.md ved starten av hver økt. Der står det som alltid gjelder: hvordan prosjektet kjøres, hva som aldri skal inn, hva som er generert. Kommandoen /init lager et utkast du retter på.
Anthropics egen test for hver linje er god: ville Claude gjort feil hvis linja var borte? Hvis ikke, stryk den. Dokumentasjonen sier rett ut at en for lang fil gjør at reglene drukner.
I planmodus leser Claude filer og foreslår en plan, men endrer ingenting før du godkjenner. Trykk Shift+Tab til statuslinja viser ⏸ plan mode on, start med claude --permission-mode plan, eller begynn meldinga med /plan.
Hopp over planen når du kan beskrive endringen i én setning. Det er også Anthropics råd.
Én endring du kan lese på fem minutter. Commit, og ta neste. Blir et steg for stort til å lese, er det to steg. Claude Code har egne sjekkpunkter du kan rulle tilbake til, men dokumentasjonen sier selv at de ikke erstatter git.
Tester, et skript eller en sjekk som svarer bestått eller feilet. Uten det er «ser ferdig ut» det eneste signalet, og da er det du som må finne hver feil. Dette er det første rådet i Anthropics veiledning, og hele del 3.
En sjekk i kode for det som må holde hver gang, og lesere for det som krever skjønn. Det er del 2.
En diff er lista over linjer som er fjernet og lagt til. Les den før du sier ja. Spør om det du ikke skjønner. Et svar du ikke kan forklare videre, er ikke et svar du kan stå for.
Hva av dette viser repoet bak sida? Regelfila i steg 1, og en sjekk i kode og egne lesere som i steg 5. Repoet har ingen testsuite, og de fleste commitene har Claude som medforfatter. Steg 2, 3, 4 og 6 er derfor råd, mange av dem rett fra Anthropics veiledning, ikke et referat av hvordan sida ble bygd.
Denne sida er bygd med Claude Code. Av de 125 commitene i repoet har 85 Claude som medforfatter,
og CLAUDE.md kom først i commit nummer 110. Hvordan det gikk, står i
saken om hvordan gribben.no ble bygd. Her står
bare den ene lærdommen som gjelder alle som koder med AI.
Treningsøktene på sida hentes fra Strava, og private økter skal aldri inn. Regelfila sa at filteret for private økter lå i synkeskriptet. Det gjorde det ikke. Skriptet sjekket ingenting, for feltet som sier om en økt er privat, var allerede borte når øktene ble limt inn. Filteret var et steg i en rutine som Claude og jeg fulgte, ikke kode som stoppet en feil.
Det ser ut som en sikring. Det er et ønske. En regel i en tekstfil virker bare når noen leser den og
husker den, og en AI-agent leser den hver gang, men følger den ikke alltid. Anthropic skriver det samme
i sin veiledning: instruksjonene i CLAUDE.md er råd, mens kode som kjøres automatisk, er en
garanti. Det skillet går igjen i hele serien. Del 2 og 3 viser hvordan du bygger garantien. Repoet har også en egen sjekker for tech-sidene, og beskrivelsen øverst i den sier prinsippet
i én setning:
«Finner det en maskin kan finne, så reviewerne kan bruke tida på det en maskin ikke kan.»
Lagre den som CLAUDE.md i rota av prosjektet, og fyll ut feltene. Hold den kort. Alt Claude kan
lese seg til i koden, trenger ikke stå her.
# [Prosjektnavn] ## Det som alltid gjelder - Kjør testene før du sier at noe er ferdig: [kommando] - Ingen nøkler, passord eller tokens i koden. Les dem fra miljøet. - Spør før du legger til en ny pakke. Sjekk at den finnes og at navnet er riktig. - Ikke endre testene for å få dem grønne. Mener du at en test er feil, si fra og stopp. - [Filer som er generert og aldri skal redigeres for hånd] ## Slik kjører du prosjektet - Installer: [kommando] - Kjør: [kommando] - Test: [kommando] ## Konvensjoner - [Språk og verktøy vi bruker, og det vi bevisst ikke bruker] - [Navn, kommentarstil, format på commit-meldinger] ## Arbeidsmåte - Store endringer: lag en plan og vent på godkjenning. - Én endring om gangen. Vis diffen før du går videre. - Er du usikker, spør i stedet for å gjette.
Claude Code har flere tillatelsesmoduser, og du bytter mellom dem med Shift+Tab. Fra versjon 2.1.283
starter økter i terminalen og i VS Code i auto-modus som standard, der en egen modell vurderer handlingene
i stedet for deg og stopper det som ser risikabelt ut. Virksomheten kan slå den av. Det er greit å vite, for det betyr at du ikke lenger blir spurt om alt som standard.
| Modus | Gjør uten å spørre | Når |
|---|---|---|
| Manual | Bare leser | Følsomt arbeid, kode du ikke kjenner |
| Plan | Leser og foreslår, endrer ikke kildekoden før du godkjenner | Før en større endring |
| Accept edits | Leser og redigerer filer | Når du følger med og leser diffen underveis |
| Auto | Alt, med en egen modell som sjekker i bakgrunnen | Lengre oppgaver der du ikke vil godkjenne hvert steg |
Det finnes også en modus som hopper over alle sjekker. Dokumentasjonen sier at den bare skal brukes i isolerte containere og virtuelle maskiner. Bruk den ikke på maskinen din. Uansett modus kan du legge inn avslag som alltid gjelder, for eksempel at testmappa ikke kan redigeres. Det står i del 3, med det avslagene ikke stopper.
Første uka i et nytt prosjekt er der AI sparer mest tid, og der det er lettest å bli lurt. Et sammendrag høres riktig ut uansett. Et kart kan sjekkes. Be om moduler, hvordan data går gjennom systemet, og hvor en bestemt endring ville landet, med fil og linje for hver påstand.
Les dette repoet uten å endre noe. Lag et kart, ikke et sammendrag: 1. De viktigste mappene og modulene, med én linje om hva hver gjør. 2. Hvordan data går gjennom systemet, fra det kommer inn til det lagres eller vises. 3. Hvor ville du lagt en endring av [noe du faktisk skal endre], og hvilke filer ville den rørt? 4. Det som overrasket deg, eller som bryter med resten av koden. Sett fil og linje bak hver påstand. Skill det du har lest fra det du gjetter.
Kartet kan være feil der koden er uvanlig, og det er der du trenger det mest. Derfor fil og linje. En påstand uten henvisning er en gjetning med god grammatikk.
To studier er verdt å kjenne før du stoler på følelsen av at det går raskere og bedre.
Perry og kollegaene fant også at de som brukte assistenten, oftere trodde koden deres var sikker. Det er den farlige kombinasjonen: dårligere kode og mer selvtillit. Studien brukte en modell fra 2022, og verktøyene er langt bedre nå. Mekanismen er ikke borte av den grunn. En gjennomgang som ikke fant noe, gjør selvtilliten bare større. Derfor er ingen funn ikke det samme som godkjent, se del 2.
METR skriver selv at resultatet er et øyeblikksbilde av verktøyene tidlig i 2025. I februar 2026 kom en oppfølging med 57 utviklere som pekte mot at AI nå gjør folk raskere, men begge usikkerhetsintervallene går over null, så tallet kan peke begge veier. METR kaller selv de nye tallene et upålitelig signal, blant annet fordi mange utviklere ikke lenger ville jobbe uten AI og derfor takket nei. Poenget er ikke tallet. Det er at følelsen av fart og faktisk fart kan peke hver sin vei, og at du bare finner ut hvilken ved å måle.
Du trenger ikke kunne kode for å se om et team har kontroll. Sjekklista over det du bør kreve av et utviklerteam står samlet i del 2, også hvilken modus verktøyet starter i. Hva en agent er og hva den kan gjøre på egen hånd, står i begrepssida om agenter.
Oppdatert oktober 2026.
Claude Code-dokumentasjonen, lest 8. oktober 2026: Best practices (CLAUDE.md, planmodus, «give Claude a way to verify its work», hooks som garanti mot råd), Permission modes (modusene, auto som standard fra v2.1.283, bypass bare i isolerte miljøer), Common workflows (planmodus, nytt kodebibliotek) og Commands (/init, /plan), lest på nytt 9. oktober 2026. Kommandoer og menynavn endrer seg raskt, så sjekk dokumentasjonen før du stoler på dem.
Perry, Srivastava, Kumar og Boneh, «Do Users Write More Insecure Code with AI Assistants?», ACM CCS 2023: 47 deltakere, 33 med og 14 uten assistent; tallene er fra SQL-oppgaven.
METR, «Measuring the Impact of Early-2025 AI on Experienced Open-Source Developer Productivity», 10. juli 2025, og oppfølgingen 24. februar 2026 (anslag −18 % tid, intervall −38 % til +9 %, for dem som var med før; −4 %, intervall −15 % til +9 %, for nye), lest 9. oktober 2026.
Tall om repoet er hentet fra git log, CLAUDE.md, .claude/LAERT.md og verktoy/sjekk_tech.py, 8. oktober 2026.