Slik bygde jeg gribben.no sammen med AI

Det jeg har lært mest av, er ikke at AI kan skrive kode. Det er hvor liten del av jobben det er. Resten er å avgjøre hva som skal ut, hva som aldri skal ut, og når noe er godt nok. Den delen har jeg beholdt selv.

En side om løping, uten byggesteg

gribben.no er min personlige side om løping og teknologi. Den er statisk HTML, uten byggesteg, uten pakkefil og uten Node.js. Verktøyspråket er Python. Det er et valg, og det har holdt: lite kan gå i stykker, og det er lett for både meg og Claude å se hele sida på en gang. Det jeg skal snakke om her er øktdatabasen, med offentlige Strava-økter og analysekort på intervalløktene. Her ligger også to spillsamlinger, Gribbelandet og Skolespillet, men dem lar jeg ligge.

Tallet 85 sier ikke hvor mye Claude skrev. Det sier at Claude var med i 85 av 125 endringer. Medforfatterlinjene nevner to modeller: Claude Opus 5 i 74 av commitene og Claude Fable 5 i 11. Commit-meldingene er skrevet av Claude, og i CLAUDE.md står det at den ikke skal pushe før jeg ber om det.

Hvem gjør hva

Figuren øverst viser veien fra en økt i Strava til en rad på sida. Fargene er poenget: gult er meg, blått er Claude, grønt er kode som kjører likt hver gang. Første og siste trinn er mine. Det er ikke tilfeldig.

Fra Strava til en rad på sida

Hver synk går i samme rekkefølge. Claude henter aktivitetene gjennom koblingen til Strava, og hvordan du setter den opp selv står i artikkelen om løpetrener og fysioterapeut i Claude. For øktene som skal ha analysekort, henter den også rundene. Alt legges øverst i en liste i verktoy/hent_okter.py, og skriptet skriver data/okter.json. Sida leser fila og tegner tabellen og kortene.

Fila er generert, og jeg redigerer den aldri for hånd. Det står øverst i CLAUDE.md, fordi en håndredigering forsvinner ved neste synk uten at noe sier fra. Skriptet gjør også en ting jeg ikke hadde tenkt på selv: det stempler en innholdshash inn i sida som laster fila, så besøkende ikke får en gammel utgave i nettleseren etter en synk.

Filteret som ikke kan ligge i nettleseren

Strava merker hver økt som offentlig, bare for følgere eller bare for meg. Bare de offentlige skal inn. Jeg fant en privat økt allerede i de tre nyeste ved første uttrekk, så dette var aldri teori.

Regelen er at data som ikke skal vises, ikke skal finnes i fila. Å skjule en privat økt med JavaScript er ikke å filtrere den. Den ligger fortsatt i en fil som hvem som helst kan åpne. Derfor sier synk-commitene også hva som ble holdt utenfor, som i synken 5. oktober: «De to private er ikke med.»

Claude starter blankt hver gang

Claude har ikke med seg noe fra forrige økt. Det som skal bestå, må stå i en fil som leses først. Derfor har repoet tre lag, og jeg har lært å holde dem fra hverandre:

• CLAUDE.md er reglene som alltid gjelder: hva som er generert, hva som aldri skal inn, hvilke språk vi bruker og ikke bruker.
• Skills er oppskrifter som lastes når oppgaven passer, som synk av økter, stemmen på sida eller den visuelle stilen.
• Minnebanken er .claude/LAERT.md: funn med dato, skrevet som påstander. Den handler om prosjektet, ikke om meg.

CLAUDE.md kom som commit nummer 110. Meldinga sier hva den var til for: fem ting som hadde blitt gjenoppdaget i hver eneste økt. Den burde kommet i commit nummer ti.

## Det viktigste først

**`data/okter.json` er generert. Rediger den aldri for hånd.**
Eneste vei inn er `verktoy/hent_okter.py`. Håndredigering forsvinner ved
neste synk, og cache-stempelet blir feil uten at noe sier fra.

**Private Strava-økter skal aldri inn i repoet.** Filtreringen skjer ved
uttrekket, ikke i nettleseren: bare `visibility = "everyone"` skal limes inn
i `OKTER`. Skriptet sjekker det ikke selv, for feltet finnes ikke i det som
limes inn. Regelen er et steg i prosedyren i `verktoy/hent_okter.py` og
`synk-okter`, og den må følges. Data som ikke skal vises, skal ikke finnes
i fila.

**Ingen Node.js.** Python er verktøyspråket her. Sida har ingen
byggesteg, ingen pakkefil og ingen avhengigheter.

---
name: synk-okter
description: Hent nye Strava-økter inn i øktdatabasen på gribben.no og legg analysekort på intervalløkter. Bruk denne når Magnus ber om å «synke øktene», «hente siste aktiviteter», «legge på analysekort», eller når en ny økt skal inn i data/okter.json. Dekker hele flyten fra Strava-uttrekk til commit, med fallgruvene som ikke står i skriptet.
---

## 2026-10-05 · Mølleøkter autolapper på kilometeren og skjuler draga

**Hva:** `get_activity_laps` for 8 x 1000 på mølle ga tolv runder à 1000 m
med fart 4:15 til 5:06 og ingen hvilerunder. Det ser ut som en slapp økt.
Den var ikke det: draga gikk på 3:26 til 3:30. Garmin autolappet hver
kilometer, så hvert innslag er en blanding av drag og pause.

Det som gikk galt

Mølleøkta som så rolig ut

Rundene fra en mølleøkt var tolv like lange biter uten hvile, og de så ut som en rolig tur. Draga hadde i virkeligheten gått på 3:26 til 3:30 per kilometer. Klokka lapper på hver kilometer når jeg ikke trykker selv, og hvert innslag er da en blanding av drag og pause. Analysekortet regnet gladelig på tallene uten å klage. Nå står det i minnebanken at like lange runder uten hvilerunder er autosplitt, og at strukturen må hentes ut av fartsstrømmen i stedet.

Økta som fikk full pott, og ikke fortjente det

En økt var planlagt som ti drag og ble avbrutt etter seks. De seks som ble løpt traff alle kriteriene i kortet, så kortet ga 100 poeng. Riktig regnet, helt misvisende lest. Kortet kjenner ikke planlagt volum, og det står ingen advarsel noe sted. Det er fortsatt åpent. I mellomtida må notatet under økta bære sannheten.

Snarveien til lyst tema som ikke fantes

33 gamle sider hadde et annet utseende enn resten. Jeg forsøkte én fellesløsning: ett overstyringsark som pekte de gamle fargene mot lyse verdier. Bakgrunnen ble riktig, men målingen fant mellom 11 og 121 tekstelementer per side med for svak kontrast, fordi mange paneler hadde mørke farger skrevet rett inn i seg. Jeg rullet tilbake alt. Siden har jeg tatt sidene én og én, med en måling som regner kontrast per element. Det forrige forsøket feilet fordi det ble gjort i blinde.

Datoer som var rimelige gjetninger

Da de gamle artiklene ble ført inn i oversikten, hadde mange bare årstall. Claude fordelte datoer etter hva som virket rimelig. Det står fortsatt på listen over teknisk gjeld, med begrunnelsen at feil publiseringsdato er verre enn ingen. Lærdommen er å be AI-en markere gjetninger som gjetninger.

Lesere som leser før jeg gjør det

Gjennom motivasjonssaken gikk vi fem runder. Hver runde fant jeg ting Claude ikke så selv: for mange grafer, feil metafor, et ord ingen sier og en regel som ikke stemte med min egen praksis. Leserne er et forsøk på å fange slikt før jeg må.

Det er to skills, les-loping med fem lesere og les-tech med fire, pluss en arrangør som leser foredragssida. Hver leser er en tenkt person med egne grunner til å gi opp. Kari har aldri prøvd og vil ikke føle seg dum. Leif skal ta en beslutning i et styre. Sara er utvikler og vil kjøre noe i kveld. Henrik jobber med maskinlæring og tåler ikke hype. Rapporten må ha sitat for hvert funn.

De er ikke hooks, og det er med vilje. En hook kjører av seg selv hver gang noe skjer. En hook som kjører fem lesere over hvert utkast blir noe du lærer deg å ignorere, og «nå er den klar» er en vurdering et menneske gjør. De erstatter ikke en ekte leser. De fanger det jeg ellers ville fanget selv, litt tidligere.

Hva jeg ville gjort annerledes

• Skrevet CLAUDE.md i uke én, ikke i commit 110.
• Lagt synlighetsfilteret i kode som stopper en feil, ikke bare i en rutine.
• Satt opp lesere før den første saken, ikke etter den femte runden.
• Bedt om at alt Claude gjetter merkes som gjetning, fra første dag.

Slik tar du det med til ditt eget prosjekt

Du trenger ikke et stort prosjekt. En liten side holder.

1. Skriv ned reglene som aldri skal brytes, i én fil. Hold den kort.
2. Skal noe aldri ut, så sørg for at det ikke finnes i det som publiseres, og bygg sjekken i kode.
3. Be om et skript som kan kjøres på nytt, ikke en engangsendring. Da blir resultatet generert, og du kan stole på det.
4. Skriv ned funn med dato, som påstander. Hold det som gjelder prosjektet adskilt fra det som gjelder deg.
5. Gi AI-en noen lesere å skrive for, og krev sitat.
6. Behold siste ord selv.

Her er et utkast du kan lime inn i et nytt prosjekt for å få første versjon av regelfila:

Les prosjektet i denne mappa. Skriv så et utkast til en regelfil på maks en side, med bare det som må være sant hver gang noen jobber her:
1. Hvilke filer som er generert og aldri skal redigeres for hånd.
2. Hva som aldri skal inn i prosjektet, for eksempel private data.
3. Hvilke språk og verktøy vi bruker, og hva vi bevisst ikke bruker.
4. Hvordan prosjektet kjøres lokalt, og hvordan vi sjekker at noe virker.
Ikke finn på regler. Er du usikker, still meg spørsmålet i stedet for å gjette.
Ting jeg vet allerede: [skriv her det du selv vet må med]

Vil du ha dette som foredrag eller workshop for en gruppe? Se Foredrag og workshop. Er du leder og vil ha det på et bord, begynn med seks spørsmål til neste møte.

Oppdatert oktober 2026. Tallene er tellet i repoet 8. oktober 2026 med git og et lite Python-skript, og øktene er talt i data/okter.json. Av de sju skillsene er seks committet, og gribben-tech ligger ennå bare i arbeidskopien. Hendelsene og sitatene står i commit-meldingene, PLAN.md og .claude/LAERT.md i repoet. Medforfatterlinja i commit-meldinga viser at Claude var med, ikke hvor mye den skrev. Jeg bruker Claude Code, og hva som er mulig der, endrer seg raskt. Modellnavnene er lest i medforfatterlinjene i git-loggen, ikke i Claude Code selv.