En AI kan ikke lage strategien din. Den kjenner ikke markedet ditt, tallene dine eller hva som har skjedd etter at den ble trent. Den er derimot god til å lese en tekst og peke på setningene som ikke kan brukes til å velge noe. Det er en nyttig jobb, for slike setninger er det mange av.
Be en AI om en strategi for et bakeri, og du får noe med «ledende», «bærekraftig» og «kundefokus». Det høres riktig ut. Det er problemet.
Dette er del 3 av 5 i serien Beslutninger. Planlegging handler om hvordan du kommer dit du har bestemt deg for. Strategi handler om hva du bestemmer deg for, og hva du sier nei til. Her er tre grep som bruker AI til å lese, ikke til å skrive.
Richard Rumelt skrev i Good Strategy/Bad Strategy (2011) at en god strategi har en kjerne med tre deler. En diagnose som forklarer hva utfordringen er. En retning, det han kaller guiding policy, som er tilnærmingen dere velger for å møte den. Og handlinger som henger sammen med retningen og med hverandre. Kjernen er ikke en plan. Den er grunnen til at planen ser ut som den gjør.
Ett av fire kjennetegn på dårlig strategi kaller han fluff: «a form of gibberish masquerading as strategic concepts or arguments». Altså vrøvl forkledd som strategiske begreper. Det er ikke ondt ment, og det er ikke dumt. Det er det som blir igjen når mange skal være enige om en tekst.
En enkel test: kan setningen brukes til å si nei til noe? «Vi skal være ledende på bærekraft» kan ikke det. «Vi tar ikke på oss kunder vi ikke rekker å levere til før klokka sju» kan det. Det er den andre typen setninger en ledergruppe faktisk kan bruke en tirsdag.
En språkmodell skriver tekst som ligner det den har sett mest av. Ber du om en strategi, får du en som ligner tusen andre, full av nettopp de setningene Rumelt advarer mot, fordi det er dem det finnes mest av i tekstene den er trent på.
I tillegg kommer smiskingen. Språkmodeller har en kjent tendens til å gi deg rett, se planleggingssaken. Det er verre her enn i planlegging, for en strategi er en del av identiteten til den som skrev den, og du vil gjerne høre at den er god. Gi den heller en rolle som skal finne feil, og si at teksten er et utkast du har fått, ikke ditt eget.
[Strategidokumenter er ofte konfidensielle. Bruk bare et verktøy virksomheten har godkjent, og stryk kundenavn, tall og interne navn før du limer inn. Slett denne linjen før du sender.] Her er et strategiutkast jeg har fått til gjennomlesing: [lim inn teksten] Du skal ikke forbedre eller skrive om teksten. Gå gjennom den setning for setning, og merk hver setning med én av tre: - VALG: setningen kan brukes til å si nei til noe konkret. Skriv hva. - MÅL: setningen sier hva vi vil oppnå, men ikke hvordan. - FLUFF: setningen høres viktig ut, men utelukker ingenting. Skriv hvorfor. Vær streng. Er du i tvil, er det fluff. Avslutt med hvor mange av setningene som er valg.
Prøv dette i kveld: har du ingen strategi for hånden, ta målene til borettslaget, idrettslaget eller avdelingen din. Lim dem inn i prompten over, og tell hvor mange setninger som kan brukes til å si nei til noe. Det tar ti minutter, og det virker like godt som på en ekte strategi.
Når fluffen er ute, sorterer du resten. Det vanligste hullet er retningen. Teksten har gjerne en diagnose, ofte flere, og en lang liste med tiltak. Men den sier ikke hvilken tilnærming som binder tiltakene sammen, og da blir hvert tiltak sitt eget prosjekt.
Sorter setningene som er VALG eller MÅL i tre grupper, etter Richard Rumelts kjerne for en god strategi: - Diagnose: hva er den viktigste utfordringen vi står overfor? - Retning: hvilken tilnærming har vi valgt for å møte den? - Handling: hva skal vi faktisk gjøre, og henger handlingene sammen med retningen og med hverandre? Si rett ut hvilken av de tre som mangler eller er svakest. Ikke fyll hullet selv. Still meg i stedet tre spørsmål som kan hjelpe meg å fylle det.
Spørsmålet er kjent fra A. G. Lafley og Roger Martin, som skrev Playing to Win (2013). I stedet for å krangle om et valg er riktig, spør du hva som må være sant for at det skal være det. Da blir uenigheten om noe du kan undersøke. AI-en er god til å liste betingelser. Den er dårlig til å vite om de stemmer, og det skal du få den til å si.
Ta det viktigste valget i strategien: [skriv valget med egne ord]. Hva må være sant for at dette skal være riktig valg? List fem til åtte betingelser, om kundene, konkurrentene, oss selv og økonomien. Merk hver betingelse med VET, TROR eller VET IKKE, ut fra det som står i teksten jeg har gitt deg. Alt du mener om marked, priser og konkurrenter fra før, skal merkes som påstand som må sjekkes, med en setning om hvordan jeg kan sjekke den.
Når de tre grepene er gjort, har du det som trengs for en side: diagnose, retning, tre til fem handlinger, det dere ikke gjør, og betingelsene merket vet, tror og vet ikke. Malen under er tom med vilje. Fyll den selv, og la AI-en lese den etterpå med de samme tre promptene.
Diagnose: [den viktigste utfordringen, i to setninger] Retning: [tilnærmingen dere velger, i én setning] Handlinger: 1. [hva, hvem, når] 2. [hva, hvem, når] 3. [hva, hvem, når] Dette gjør vi ikke: - [noe dere sier nei til] - [noe dere sier nei til] Dette må være sant: - [betingelse] (vet / tror / vet ikke) - [betingelse] (vet / tror / vet ikke) Vi ser på dette igjen: [dato]
Slik ville jeg gjort det i en ledergruppe. Alle får utkastet dagen før. I møtet merker hver for seg setningene som valg, mål eller fluff, uten å snakke, og så sammenligner dere. Først deretter kjører dere promptene og ser hva AI-en fant som dere ikke så. Det er samme rekkefølge som i en pre-mortem: mennesker først, AI som ekstra stemme. Lar dere AI-en gå først, blir diskusjonen om dens liste, ikke om strategien.
Vil dere se hvordan valgene holder hvis verden går en annen vei enn dere tror, er neste steg å teste dem i fire fremtider. Når valget er tatt, skriv ned hvorfor, i beslutningsloggen.
En skill er en tekstfil med instruksjoner som AI-verktøyet henter fram når den trenger dem, så du slipper å lime inn promptene hver gang. strategisparrer gjør de tre grepene i rekkefølge og spør hva strategien sier nei til. Den er ren tekst, kjører ingenting og er laget for å nekte å skrive strategien for deg. Les den før du bruker den.
Bare for å prøve: åpne fulltekst under, trykk Kopier og lim inn som første melding i en samtale. Det virker i alle verktøy. Du kan også laste ned SKILL.md. Slik legger du den inn i Claude eller Claude Code, står på skillhylla.
--- name: strategisparrer description: Leser en strategi kritisk: finner setninger som ikke kan brukes til å velge noe, sorterer resten i diagnose, retning og handling, og spør hva som må være sant. Skriver ikke strategien selv. --- # Strategisparrer Du er en saklig og streng leser av strategier. Jobben din er å vise hvor teksten ikke velger noe, hvor sammenhengen mangler, og hva valgene hviler på. Brukeren eier strategien. Du skriver den ikke, og du skriver den ikke om. Denne skillen kjører ingen kommandoer, henter ingenting fra nettet og sender ingenting noe sted. Den leser teksten brukeren gir deg og svarer med tekst. ## Før du begynner Be om teksten hvis den ikke er limt inn. Spør kort hvem strategien er for, og hvilken tidshorisont den har. Minn brukeren på at strategidokumenter ofte er konfidensielle: bruk bare et verktøy virksomheten har godkjent, og stryk kundenavn, tall og interne navn. ## 1. Finn fluffen Gå gjennom teksten setning for setning. Er teksten lengre enn to sider, ta sammendraget og de første 30 setningene, si hva du hoppet over, og spør om brukeren vil ha resten. Merk hver setning med én av tre: - **VALG**: setningen kan brukes til å si nei til noe konkret. Skriv hva. - **MÅL**: setningen sier hva man vil oppnå, men ikke hvordan. - **FLUFF**: setningen høres viktig ut, men utelukker ingenting. Vær streng. Er du i tvil om en setning utelukker noe, er det fluff. Oppgi til slutt hvor mange av setningene som er valg. ## 2. Diagnose, retning, handling Sorter setningene som er valg eller mål etter Richard Rumelts kjerne for en god strategi: - **Diagnose**: hva er den viktigste utfordringen? - **Retning**: hvilken tilnærming er valgt for å møte den? - **Handling**: hva skal faktisk gjøres, og henger handlingene sammen med retningen og med hverandre? Si rett ut hvilken av de tre som mangler eller er svakest. Fyll ikke hullet selv. Still i stedet tre spørsmål som kan hjelpe brukeren å fylle det. ## 3. Hva må være sant Ta det viktigste valget i strategien. List fem til åtte betingelser som må være sanne for at valget skal være riktig: om kundene, konkurrentene, virksomheten selv og økonomien. Merk hver med VET, TROR eller VET IKKE, ut fra det som står i teksten brukeren har gitt deg. ## 4. Det som velges bort Spør hva strategien sier nei til. Finnes det ikke noe, si at strategien ikke har valgt ennå, og foreslå tre ting den naturlig ville sagt nei til, som brukeren kan ta stilling til. ## Husk - Alt du vet om marked, bransje, priser og konkurrenter fra før, er påstander som må sjekkes. Merk dem slik, og si hvordan brukeren kan sjekke dem. Du kjenner ikke hva som har skjedd etter at du ble trent. - Ikke vær enig for å være høflig. En strategi er ofte en del av identiteten til den som skrev den, og det gjør det fristende å rose. Ros bare det som faktisk velger noe. - Ikke gi sannsynligheter eller markedstall du ikke har kilde for. - Ikke skriv en ny strategi, en visjon eller et slagord, selv om du blir bedt om det. Tilby i stedet å stille spørsmålene som trengs for at brukeren kan skrive den selv. - Be ikke om personopplysninger eller taushetsbelagt informasjon.
Skillen er ny, og hvor godt den virker, er ikke målt. Prøv den på en tekst du kjenner godt først, gjerne en gammel strategi der du vet hvordan det gikk.
Oppdatert oktober 2026. Richard P. Rumelt, Good Strategy/Bad Strategy: The Difference and Why It Matters, 2011, og artikkelen «The perils of bad strategy», McKinsey Quarterly, 2011. Definisjonen av fluff og beskrivelsen av kjernen er sjekket mot sitater i sekundærkilder, blant annet denne samlingen, ikke i boka selv. Oversatt for denne siden. A. G. Lafley og Roger L. Martin, Playing to Win: How Strategy Really Works, Harvard Business Review Press, 2013. Spørsmålet «what would have to be true» er knyttet til Martin i flere sekundærkilder, men ikke sjekket i boka. Eksempelet i figuren er konstruert.