Et scenario er en tenkt, troverdig fremtid, ikke en prognose. Du velger to ting som er både viktige og usikre, lar hver av dem gå i to retninger, og får fire fremtider. Poenget er ikke å gjette hvilken som kommer. Det er å finne valg som holder i flere av dem, og å vite hvilke valg som bare holder i én.
De fleste planer har én fremtid bygd inn. Markedet vokser litt, folk er å få tak i, prisene er omtrent som i fjor. Det står sjelden i planen. Det er bare forutsatt.
Dette er del 4 av 5 i serien Beslutninger. Etter at du har sjekket at strategien faktisk velger noe, er neste spørsmål om valget tåler at verden går en annen vei enn du tror. En pre-mortem spør hvordan planen kan feile. Fire fremtider spør hvilken verden den er laget for.
Metoden med to akser og fire fremtider er en av de mest brukte i scenarioarbeid, og den er kjent fra Peter Schwartz og konsulentmiljøet rundt ham, beskrevet i boka The Art of the Long View. Du starter med drivkrefter som kan påvirke utfallet, og vurderer hver av dem på to ting: hvor viktig den er, og hvor usikker den er. De to som er både viktigst og mest usikre, blir aksene.
Aksene må ikke henge tett sammen. Går salget og tilgangen på folk alltid samme vei, får du to fremtider og ikke fire. Og hver akse skal ha to ytterpunkter som begge er troverdige. «Salget går til null» er ikke en fremtid du planlegger for. Det er en annen samtale.
La AI-en foreslå drivkrefter, men velg aksene selv. Det er der kunnskapen din om bransjen ligger, og det er der modellen vet minst.
[Er dette fra jobb? Bruk bare et verktøy virksomheten har godkjent, og skriv «omtrent» og «Kunde A» i stedet for interne tall og navn. Slett denne linjen før du sender.] Jeg vurderer denne beslutningen: [beskriv planen i to-tre setninger] Tidshorisont: [for eksempel tre år] Foreslå åtte drivkrefter som kan påvirke hvordan det går, for eksempel om kunder, marked, folk, teknologi, regelverk og økonomi. Vurder hver som høy eller lav på to ting: hvor viktig den er for beslutningen, og hvor usikker den er. Si hvilke som henger tett sammen. Ikke gi sannsynligheter. Merk alt du sier om marked, priser og konkurrenter som påstand som må sjekkes. Stopp etter listen, og la meg velge to.
Skriv inn de to usikkerhetene du valgte og hvilke to veier hver kan gå. Rutenettet viser de fire fremtidene, og prompten under lages mens du skriver. Eksempelet fra figuren står inne fra start.
Prompten lages her når feltene over er fylt ut. Det krever at JavaScript er slått på.
Når de fire fremtidene står der, er det to lister som er verdt noe. Den første er valg som er fornuftige uansett hvilken fremtid som kommer. I eksempelet er det å lære opp folk du allerede har: det hjelper når salget vokser og folk er vanskelige å få tak i, og det koster lite når salget faller. Slike valg kan du ta i dag.
Den andre listen er valg som bare virker i én fremtid. Ti nye rådgivere er et slikt valg. Det betyr ikke at det er feil. Det betyr at det er et veddemål, og at du bør vite det før du gjør det. Da kan du dele det opp, for eksempel fem nå og fem når tegnene peker riktig vei.
Til slutt tegnene. Velg to eller tre ting du faktisk kan følge med på, som antall nye kunder og søkere per stilling, og bestem på forhånd hva du gjør hvis de peker mot en bestemt fremtid. Det er det som gjør scenarioene til noe mer enn en god samtale.
Metoden har kjente svakheter. Fire hjørner gir gjerne overdrevne utgaver av i dag, og sjelden de virkelig store bruddene. Virkeligheten havner som regel et sted mellom hjørnene. Bruk fremtidene til å teste valgene, ikke til å spå.
AI-en gjør ikke dette bedre. Den kan ikke gi deg sannsynligheter du kan bygge på, og den vet ikke hva som har skjedd i bransjen din etter at den ble trent. Den har også en tendens til å gi deg rett, se planleggingssaken. Forteller du hvilken plan du har, kan fremtiden der planen virker, bli den mest levende. Be om at alle fire skal være like troverdige, og les den som passer deg best, med mest skepsis.
Slik ville jeg gjort det. Hver skriver drivkrefter alene i fem minutter. Dere samler dem og velger to akser sammen, på et kvarter. Så skriver fire par hver sin fremtid, med navn, i et kvarter til. Først da kjører dere AI-en, for å fylle ut og finne det som er felles. De siste ti minuttene bruker dere på tegnene og hvem som følger med på dem. Samme regel som i en pre-mortem: folk først.
Ta den største beslutningen du har foran deg. Skriv ned hvilken fremtid den forutsetter, i én setning. Hvis det tar mer enn et minutt å finne den, er det et godt tegn på at du bør kjøre prompten. Når valget er tatt, skriv ned hvorfor i beslutningsloggen, sammen med tegnene du skal følge med på.
Oppdatert oktober 2026. Peter Schwartz, The Art of the Long View, 1991. Boka er ikke lest for denne siden. Beskrivelsen av metoden og svakhetene bygger på FoAMs feltguide om 2×2-scenarioer, som viser til Schwartz. Eksempelet i figuren og verktøyet er konstruert.