Femten grep for deg som koder med AI · Løsninger

Mye av det som går galt når du koder med AI, går galt før første linje er skrevet, eller fordi samtalen har vart for lenge. Begge deler kan du gjøre noe med.

Ord du møter her

Claude Code er et verktøy i terminalen der AI-en leser og endrer koden i prosjektet ditt. Prisen avhenger av planen din hos leverandøren.
Prompt er teksten du skriver til AI-en. Kopier én boks om gangen, og bytt ut det som står i [klammer].
Linjer som starter med skråstrek, som /clear, er kommandoer i Claude Code. De virker ikke i en vanlig chat, og de sendes alene.
Økt er én samtale med verktøyet, fra du starter den til du lukker eller tømmer den.
Minne er filer verktøyet leser inn når økta starter. Modellen husker ellers ingenting fra én økt til neste.

Les Hva kan du lime inn før du limer inn noe fra jobb.

Tre grep for i dag

Start med disse tre. Til sammen tar de rundt 16 minutter første gang. Alle krever at du har Claude Code installert og et kodeprosjekt å prøve dem i.

1Bli grillet før du koderMinutter med spørsmål før koden, i stedet for en dag med kode som løser feil problem.10 min 5Ny oppgave, ny øktÉn kommando gir et rent kontekstvindu, og CLAUDE.md lastes inn igjen.1 min 10Nye øyne på diffenEn sub-agent som ikke har sett resonnementet, leser endringen mot kravet.5 min

Resten er et oppslag. Der et grep har en egen side i serien, står det kort her, med lenke til arbeidsflyten, kodegjennomgang, test først eller feilsøking.

Femten grep for deg som koder med AI
gribben.no/tech/losninger/tips-og-triks-for-ai-koding.html

Alle femten på en side

Nr	Grep	Start med	Fase	Tid å prøve
1	Bli grillet før du koder	`Grill meg på planen`	Før	10 min
2	Én fil for det som alltid gjelder	`/init`	Før	15 min
3	Plan før kode	`/plan`	Før	5 min
4	Gi den noe som kan si nei	`Skriv først en test for …`	Før	15 min
5	Ny oppgave, ny økt	`/clear`	Under	1 min
6	Se hva som fyller vinduet	`/context`	Under	2 min
7	Spol tilbake	`/rewind`	Under	1 min
8	Send research til en sub-agent	`Bruk sub-agenter til å …`	Under	5 min
9	Be om hypoteser	`Gi meg fem hypoteser …`	Under	5 min
10	Nye øyne på diffen	`Bruk en sub-agent til å lese diffen …`	Under	5 min
11	Vask før du limer inn	`Teksten under er vasket.`	Under	5 min
12	To økter, én worktree hver	`claude --worktree [navn]`	Under	10 min
13	Kjør /doctor	`/doctor`	Vedlikehold	5 min
14	Les minnet ditt	`/memory`	Vedlikehold	10 min
15	Les det du gir makt	`/permissions`	Vedlikehold	10 min

Kommandoene er fra Claude Code, versjon 2.1.283 eller nyere for enkelte kommandoer, sjekket mot dokumentasjonen 9. oktober 2026. Tida er et anslag for første forsøk, ikke en måling.

Claude Code er Anthropics kodeverktøy. Der et grep krever en bestemt versjon, står det i grepet.

Sjekk din med claude --version i terminalen, og oppdater med claude update.
Navn og menyer endrer seg ofte, så skriv / i verktøyet og se hva som finnes.
Promptene virker også i Copilot, Cursor, Gemini CLI og lignende, men sida sier ingenting om kommandoene der.

Før du starter: bli enige om hva

Bli grillet før du koder

10 min

Hva: Be AI-en intervjue deg om planen, ett spørsmål om gangen, til de store beslutningene er tatt og skrevet ned. Figuren viser hvordan.

Når: Før alt du ikke kan beskrive i én setning. Et intervju tar minutter, mens en dag med kode som løser feil problem, tar en dag.

Figur · bli grillet

En vag idé: «Vi trenger innlogging». Bak den ligger ni spørsmål ingen har svart på ennå.
Første spørsmål kommer med et anbefalt svar. Du sier ja, og beslutningen låses i planen. Kundene er ute, og tre spørsmål til forsvinner med dem. Ni blir fem.
Det neste kan koden svare på. AI-en slår det opp selv i stedet for å spørre deg, og telleren går til 4.
Ett svar til: bedriftskontoen. Da forsvinner to spørsmål om passord, og telleren står på 1.
Det siste spørsmålet er lite. Det avgjøres i koden, ikke i planen, og telleren står på 0.
Du stopper når spørsmålene blir små. Beslutningene skrives ned i en fil, og planen bygges på dem.

Prompt · Grill meg

Jeg vil bygge [kort beskrivelse]. Ikke skriv kode ennå. Grill meg på planen:
- Ett spørsmål om gangen. Vent på svaret.
- Gi et anbefalt svar til hvert spørsmål, så jeg kan svare «ja». Har du AskUserQuestion-verktøyet, bruk det, med det anbefalte svaret som første valg.
- Start med det som avgjør mest. Si fra når et svar gjør andre spørsmål unødvendige.
- Kan du finne svaret i koden, slå det opp selv og si hvor du fant det.
- Etter hvert svar: skriv beslutningen på én linje, og hvor mange store spørsmål du ser igjen.
Stopp når spørsmålene er så små at de kan tas i koden. Oppsummer da beslutningene, det som er utenfor, åpne spørsmål og hvordan vi ser at det virker. Når jeg har sagt at oppsummeringen stemmer, skriv den til SPEC.md.

Telleren er et anslag fra modellen, ikke en måling. Den kan gå opp når et svar åpner noe nytt. Når SPEC.md er skrevet, kan du starte en ny økt (grep 5) og planlegge ut fra fila (grep 3).

Vil du ha det som skill: last ned grillemester. En skill er en tekstfil med instrukser som Claude Code laster når oppgaven passer, eller når du ber om den.

Gi fila navnet SKILL.md og legg den i .claude/skills/grillemester/SKILL.md i prosjektet, eller i ~/.claude/skills/grillemester/SKILL.md for å ha den i alle prosjektene dine.
Skriv /grillemester. Den starter bare når du skriver kommandoen, ikke av seg selv.

Skillen ber modellen bare lese og spørre til du har godkjent oppsummeringen, og skrive den eneste fila, SPEC.md, først da. Men en SKILL.md er instrukser, ikke en sperre. Forskjellen står i grep 4.

For deg som vil vite mer: tillatelser, andre bruksområder og hvor navnet kommer fra

Er det viktig at ingenting endres underveis, styr det med tillatelsene: i manuell modus spør Claude før hver filendring, og med /permissions kan du nekte det helt (grep 15).

Hvordan du bruker en skill andre steder, står på skillhylla. Skal du planlegge noe annet enn kode, har planleggingssida et intervju for det.

Navnet kommer fra skillen grill-me i Matt Pococks offentlige samling mattpocock/skills på GitHub. Der er den i dag én linje som kaller skillen grilling, som gjør selve intervjuet: nummererte runder, med et anbefalt svar til hvert spørsmål.

Pocock bruker grill-me til alt annet enn kode. For kode peker han på grill-with-docs, som også skriver ned begrepene og beslutningene i prosjektet.

Han råder deg til å slå av planmodus mens du blir grillet, fordi planmodus får agenten til å skynde seg mot en plan. Hvem som brukte navnet først, er uklart.

Originalen prøver du med claude plugin install mattpocock-skills@claude-plugins-official i terminalen og /grill-me i Claude Code. Les den først (grep 15).

Anthropic beskriver et lignende mønster i veiledningen for Claude Code: la Claude intervjue deg, skriv spesifikasjonen til SPEC.md og bygg den i en ny økt. Prompten og skillen her er egne formuleringer.

Vis og kopier hele grillemester

SKILL.md · grillemester

---
name: grillemester
description: Intervjuer deg om en plan før du koder, ett spørsmål om gangen med anbefalt svar, og skriver beslutningene til SPEC.md når du sier ja. Start med /grillemester.
disable-model-invocation: true
---

# Grillemester

Du intervjuer brukeren om en plan før noe bygges. Målet er at de store beslutningene er tatt og skrevet ned: hva som skal lages, hva som ikke skal lages, og hvorfor.

Mens intervjuet pågår, skal du bare lese og spørre. Ikke skriv kode, ikke endre filer, ikke installer noe og ikke send noe ut. Den eneste fila du skriver, er `SPEC.md`, og bare etter at brukeren har godkjent oppsummeringen.

## Før du begynner

Har brukeren ikke sagt hva som skal bygges, be om én til tre setninger. Skriv så én setning om hva du forstår at det går ut på. Er det feil, la brukeren rette det før du spør videre.

## Slik spør du

- Ett spørsmål om gangen. Vent på svaret før du stiller det neste.
- Gi et anbefalt svar til hvert spørsmål, med én setning om hvorfor. Brukeren kan svare «ja» for å godta det.
- Har du AskUserQuestion-verktøyet, bruk det, med det anbefalte svaret som første valg.
- Start med spørsmålene som avgjør flest andre: hvem det er for, hva det skal gjøre, og hva som er utenfor. Si fra når et svar gjør andre spørsmål unødvendige.
- Kan spørsmålet besvares ved å lese koden, dokumentasjonen eller git-historikken, slå det opp selv. Si hva du fant og hvor, med fil og linje. Spør brukeren bare om det som er en beslutning.
- Spør om det vanskelige: grensetilfeller, feil og hva som skjer når noe går galt, data som mangler, sikkerhet og tilganger, og hvordan det skal sjekkes at det virker.
- Ikke spør om noe brukeren allerede har svart på.

## Hold oversikt

Etter hvert svar skriver du to linjer: beslutningen som ble låst, og hvor mange store spørsmål du fortsatt ser. Antallet er et anslag. Det kan gå opp når et svar åpner noe nytt, og da sier du det.

## Når du stopper

Stopp når spørsmålene som er igjen, er så små at de kan avgjøres underveis i koden, eller når brukeren sier stopp. Skriv da en oppsummering:

1. Beslutningene, én linje hver.
2. Det som bevisst er utenfor.
3. Åpne spørsmål, og hvem som kan svare på dem.
4. Hvordan det skal sjekkes at det virker: tester, kommandoer eller sjekker.

Spør om oppsummeringen stemmer. Når brukeren har sagt ja, skriv den til `SPEC.md` i rota av prosjektet, eller til fila brukeren ber om. Finnes fila fra før, spør før du skriver over den. Si til slutt at neste steg er en ny økt med `/clear`, og en plan som bygger på `SPEC.md`.

## Husk

- Brukeren eier planen. Svarene dine er forslag.
- Ikke be om nøkler, passord, kundedata eller personopplysninger. Trenger du et eksempel, lag et.
- Er du usikker på noe du har lest i koden, si det i stedet for å gjette.

Én fil for det som alltid gjelder

15 min

Hva: CLAUDE.md er en tekstfil i rota av prosjektet, altså den øverste mappa, som Claude Code leser inn når en økt starter. Der står kommandoer, konvensjoner og det som aldri skal skje.

Når: Når du retter den samme feilen for andre gang. Det er en av tommelfingerreglene i dokumentasjonen.

Kommando · Lag et utkast

/init

Prompt · Stram inn etterpå

Les CLAUDE.md. For hver linje: ville du gjort feil uten den? Foreslå hva som kan strykes, særlig det du kan lese deg til i koden. Ikke endre noe før jeg har sagt ja.

/init lager et utkast fra koden. Dokumentasjonen anbefaler under 200 linjer per fil, fordi reglene drukner i en lang fil. Regler som bare gjelder en del av koden, kan ligge i egne filer i .claude/rules/ med paths: øverst. De lastes først når Claude leser eller endrer filer som passer. En mal står i del 1.

Det som er vanskeligst, er å vite hva som hører hjemme hvor. En skill er tekstfila fra grep 1, og en hook er et skript Claude Code kjører på faste punkter, for eksempel før Claude endrer en fil. CI er testene og sjekkene som kjøres automatisk når koden sendes inn.

Hva	Hvor	Fordi
Kommandoer, konvensjoner, «gjør aldri X»	`CLAUDE.md`	Gjelder i hver økt
Notater Claude skriver om rettelsene dine	Auto-minnet	Claude skriver det selv, på din maskin
Oppskrifter du gjentar	En skill	Lastes bare når oppgaven passer
Det som må skje hver gang, uten unntak	En hook eller CI	En instruks er et råd. Et skript som kjøres automatisk, er nærmere en garanti
Nøkler, passord, kundedata	Ingen av dem	Alt her sendes til modellen, og `CLAUDE.md` ligger ofte i git

Grep 4 viser forskjellen på en regel og en hook, og del 2 viser hooks og CI. Bruker teamet flere verktøy, la CLAUDE.md inneholde linja @AGENTS.md, så har dere én fil å vedlikeholde.

For deg som vil vite mer: AGENTS.md, og hvordan repoet bak sida skiller

Andre verktøy har egne filer for det samme.

AGENTS.md er et åpent format som blant annet Codex, Cursor og kodeagenten i Copilot leser, ifølge agents.md. Gemini CLI leser den hvis du stiller det inn.
Claude Code leser den fra versjon 2.1.277, men bare når prosjektet ikke har noen CLAUDE.md eller CLAUDE.local.md, den personlige fila du holder utenfor git.

Repoet bak denne sida skiller på samme måte, med en fil til: en minnebank, .claude/LAERT.md, for funn om prosjektet. Skillen som skriver i den, har denne tabellen rett under innledningen. Den står i markdown i fila, her vist som tabell, ordrett:

Utdrag · `.claude/skills/laer/SKILL.md`
	Hører hjemme
`.claude/LAERT.md`	Hva vi fant ut om dette prosjektet og denne praksisen
Claudes eget minne	Hva som er sant om Magnus — preferanser, arbeidsmåte
`CLAUDE.md`	Regler som alltid gjelder, ikke funn
Skills	Oppskrifter som skal gjentas

Plan før kode

5 min

Hva: I planmodus leser Claude og foreslår en plan, men endrer ingenting før du godkjenner.

Når: Når endringen rører flere filer, eller du er usikker på veien. Kan du beskrive endringen i én setning, hopp over planen.

Kommando · Planmodus

/plan Les SPEC.md og lag en plan for [endringen]

Teksten etter /plan er oppgaven, så her hører den med i samme melding. Har du ingen SPEC.md, beskriv endringen i stedet. Du kan også trykke Shift+Tab til statuslinja viser «plan mode on».

Når planen er klar, trykk Ctrl+G for å åpne den i din egen editor og rette den før du godkjenner. Med beslutningene fra intervjuet har planen noe å bygge på, og du har noe å sjekke den mot. Mer i del 1.

Gi den noe som kan si nei

15 min

Hva: En test, et skript eller en byggkommando som svarer bestått eller feilet. Uten det er «ser ferdig ut» det eneste signalet, og da er det du som må finne hver feil.

Når: Før du ber om koden. Det er det første rådet i Anthropics veiledning.

Prompt · Test først, bevis etterpå

Skriv først en test for [oppførselen], og vis meg at den feiler. Skriv så koden. Kjør testene og lim inn utskriften, ikke bare at de passerte. Endre ikke testen for å få den grønn.

Be om bevis, ikke en påstand. Hele metoden, og hvordan du hindrer at testen blir endret, står i del 3.

En regel i CLAUDE.md kan ikke si nei. En hook kan. Dokumentasjonen sier at Claude behandler minnefilene som kontekst, ikke som håndhevede regler. Hooks kaller den deterministiske: de kjøres hver gang.

Figur · råd eller håndhevet regel

Regelen skrives i CLAUDE.md: «Aldri endre .env». Fila leses inn når økta starter.
En endring av .env er på vei. Lappen blir lest, men ingenting stopper endringen. Resten er opp til modellen.
En hook settes på stien: et skript Claude Code kjører før Edit og Write, filverktøyene Claude endrer filer med, uansett hva modellen har valgt.
Samme endring treffer porten. Skriptet svarer med exit 2, endringen stoppes, og Claude får beskjed om hvorfor.
Råd i CLAUDE.md, håndhevet i en hook, for det hooken matcher. Det som må skje hver gang, eller aldri, hører hjemme i porten, og porten må dekke alle veier inn.

Hooken håndhever det den er satt til å matche, og ikke mer. Bare exit-kode 2 stopper endringen. Krasjer skriptet, for eksempel fordi jq mangler, går endringen gjennom med en feilmelding.

En hook på Edit og Write ser heller ikke skallkommandoer. Skriver Claude til fila med sed eller echo >> .env i Bash, går det forbi porten.

Prompt · Sett opp en port

Skriv en hook som stopper endringer i [fila eller mappa]: PreToolUse, exit 2 og en kort grunn på stderr. Vis meg skriptet og innstillingen før du legger dem inn. Test først skriptet alene med et eksempel på JSON-input, og vis exit-koden. Prøv så en ekte endring på en kopi som hooken også skal stoppe, ikke på den ekte fila. Si til slutt hva hooken ikke fanger.

Testen med eksempel-JSON viser at skriptet faktisk svarer 2. Kopien gjør at den ekte fila er urørt hvis hooken ikke virker ennå. Dokumentasjonen foreslår selv å la Claude skrive hooken. /hooks viser hva som er satt opp.

Steng skallveien også. Hooken over matcher bare Edit og Write, så legg til én av disse:

En nekt-regel som Edit(./.env) i /permissions. Den gjelder filverktøyene og skallkommandoer Claude Code kjenner igjen, som sed, tee og >.
En egen hook med matcheren Bash, som leser kommandoen før den kjøres.

Ingen av dem stopper et skript som åpner fila selv, for eksempel i Python. Det gjør bare sandkassa, se grep 15.

Skal sjekken gjelde hele økta og ikke bare én melding:

Sett den som et mål med /goal [betingelse]. Da vurderer en egen evaluator betingelsen etter hver tur, og Claude jobber videre til den er oppfylt.
Vil du ha en hard sperre, kan en Stop-hook kjøre sjekken som skript og hindre at turen avsluttes før den passerer. Den har et tak: etter åtte blokkeringer på rad, uten at Claude har kalt et verktøy imellom, avslutter Claude Code turen likevel.

Hvordan du skriver en betingelse som kan feile, og hvilke stoppregler løkka trenger, står i del 6.

Underveis: hold samtalen ren

Ny oppgave, ny økt

1 min

Hva: /clear tømmer samtalen og starter en ny økt. CLAUDE.md og minnet lastes inn igjen, så det som skal gjelde, står der fortsatt.

Når: Mellom oppgaver som ikke har noe med hverandre å gjøre. Og når du har rettet det samme to ganger uten at det hjelper: da er samtalen full av feilspor.

Kommando · Tøm samtalen

/clear

Prompt · Første melding etterpå

[Oppgaven på nytt.] Dette har vi prøvd, og det virket ikke: [forsøk og hvorfor]. Start med [det du nå vet er riktig vei].

Send /clear alene. Tekst etter kommandoen blir et navn på den gamle økta, ikke en ny oppgave. Anthropic skriver at en ren økt med en bedre prompt nesten alltid slår en lang økt full av rettelser. Den gamle økta er ikke borte: /resume henter den.

Se hva som fyller vinduet

2 min

Hva: Alt i økta tar plass i kontekstvinduet. /context viser hva som tar plassen, og /compact gjør samtalen om til et sammendrag.

Når: I lange økter, og når svarene begynner å glippe på ting du sa tidlig.

Kommando · Se hva som tar plass

/context

Kommando · Komprimer

/compact Behold lista over endrede filer og testkommandoene

Kommando · Sidespørsmål

/btw [et sidespørsmål som ikke trenger å bli liggende i samtalen]

Én melding per kommando. Teksten etter /compact sier hva sammendraget skal ta vare på, og teksten etter /btw er spørsmålet. Svaret på /btw havner ikke i samtalehistorikken.

Figur · kontekstvinduet

En ny økt er ikke tom. Systemet, verktøyene og CLAUDE.md er lastet inn før du har skrevet noe.
Hver fil Claude leser og hver kommando som kjøres, tar plass. Etter en stund er vinduet over halvfullt.
Feilspor og rettinger fyller resten. Nær grensa gjør modellen flere feil. /context viser hva som tar plassen.
/compact gjør samtalen om til et sammendrag. CLAUDE.md leses inn på nytt fra disk, men det du bare sa i chatten, kan falle ut.
/clear før neste oppgave. Samtalen er borte, men minnefila står igjen. Det som skal gjelde hver gang, hører hjemme der.

Skal noe gjelde resten av økta, skriv det i CLAUDE.md i rota, ikke bare i chatten. Anthropic skriver at modellen gjør flere feil når vinduet fylles.

For deg som vil vite mer: hva som tar plass, og hva som kommer tilbake etter komprimering

Meldingene, filene Claude leser og utskriften fra kommandoer tar alle plass i vinduet.

Claude Code komprimerer selv nær grensa. Da lastes CLAUDE.md i rota og auto-minnet inn på nytt fra disk, mens samtalen blir et sammendrag.
CLAUDE.md-filer i undermapper og regler med paths: kommer først tilbake når de trengs.

Spol tilbake i stedet for å krangle

1 min

Hva: Hver melding du sender, lager et sjekkpunkt. Du kan gå tilbake med samtalen, koden eller begge.

Når: Når et forsøk gikk feil vei. Det er raskere å spole tilbake og spørre bedre enn å forklare hva som var galt.

Kommando · Sjekkpunkter

/rewind

Eller trykk Esc to ganger. Sjekkpunktene fanger bare det Claude endrer med sine egne filverktøy, ikke det skallkommandoer gjør. Dokumentasjonen sier selv at de ikke erstatter git, så commit før du prøver noe dristig. I samme meny kan du velge «Summarize from here» og gjøre bare en del av samtalen om til et sammendrag.

Send research til en sub-agent

5 min

Hva: En sub-agent er en hjelper Claude starter inne i samme økt. Den leser i sitt eget kontekstvindu og sender tilbake et sammendrag, så hovedsamtalen ikke fylles med filer du aldri skal se.

Når: Når du lurer på hvordan noe virker i en stor kodebase, eller må lete flere steder før du bestemmer deg.

Prompt · Research i egen kontekst

Bruk sub-agenter til å finne ut hvordan [systemet] håndterer [tema], og om vi har noe fra før jeg bør gjenbruke. Svar med fil og linje bak hver påstand, og skill det du har lest fra det du gjetter.

Sammendraget er en lesning fra et annet kontekstvindu enn ditt. Åpne to av henvisningene selv. Hva en agent er, står i begrepssida.

Med mindre noe annet er satt, bruker den samme modell som hovedsamtalen.
Det er noe annet enn en ny økt med /clear eller i en ny terminal: der begynner du selv på nytt, og ingenting kommer tilbake av seg selv.

Be om hypoteser, ikke ett svar

5 min

Hva: Ved en feil: be om flere mulige årsaker, rangert, med en test som bare leser for hver.

Når: Før du lar den rette noe, og alltid når det første forslaget ikke løste det.

Prompt · Fem hypoteser

Gi meg fem hypoteser for hvorfor [feilen], rangert etter hvor sannsynlige de er. For hver: en test som bare leser og ikke endrer noe. Ikke rett noe før vi har strøket fire av dem.

Arbeidsmåten, og et eksempel du kan kjøre, står i del 4.

Nye øyne på diffen

5 min

Hva: La en ny økt eller en sub-agent lese diffen, lista over linjer som er fjernet og lagt til. Resonnementet bak ligger ikke i konteksten dens, så det kan ikke styre lesningen.

Når: Før du committer noe som er større enn en håndfull linjer.

Prompt · Gjennomgang mot kravet

Bruk en sub-agent til å lese diffen mot [SPEC.md eller kravet]. Sjekk at hvert krav er gjort, at grensetilfellene har tester, og at ingenting utenfor oppgaven er endret. Meld bare det som påvirker korrekthet eller kravene, ikke smak.

Prompten er oversatt fra Anthropics eksempel. En leser som blir bedt om å finne mangler, finner som regel noen, skriver Anthropic. Derfor siste setning. Claude Code har også /code-review, som leser diffen etter feil. Ingen funn er ikke en godkjenning, se del 2.

Vask før du limer inn

5 min

Hva: Ta ut nøkler, tokens, passord, e-post, navn og kundedata fra logger og kode før det går inn i en AI. Også i et verktøy virksomheten har godkjent.

Når: Hver gang du limer inn en logg, en feilmelding eller en konfigurasjonsfil.

Prompt · Etter vasken

Teksten under er vasket. <NØKKEL>, <EPOST> og <KUNDE> er plassholdere. Ikke gjett hva som sto der, og ikke be meg om de ekte verdiene.

[den vaskede teksten]

Feilsøkingssida har et vaskeskript og en vasker i nettleseren. Hva du kan lime inn i det hele tatt, står i Hva kan du lime inn.

To økter samtidig, én worktree hver

10 min

Hva: En git worktree er en egen kopi av filene, på sin egen gren, med samme historikk. To økter i hver sin worktree tråkker ikke i hverandres filer.

Når: Når én økt bygger noe nytt og du vil rette en feil ved siden av.

Terminal · Med Claude Code

claude --worktree [navn]

eller

Terminal · Med git alene, 1 av 3

git worktree add ../[mappe] -b [gren]

Terminal · 2 av 3

cd ../[mappe]

Terminal · 3 av 3

claude

Velg én av veiene, i terminalen og ikke inne i Claude Code. Med git alene starter grena fra der du står, og .worktreeinclude og worktree.baseRef gjelder ikke, så .env kopierer du selv.

Figur · to økter, hver sin mappe

Repoet har én hovedlinje, main. Den siste commiten din er ikke pushet ennå.
To økter med claude --worktree, hver i sin egen mappe og på sin egen gren. Som standard starter begge fra hovedgrena på remote, ikke fra grena du står på.
Filer git ikke sporer, som .env, følger ikke med. Er de gitignorert, list dem i .worktreeinclude, så kopierer Claude Code dem inn.
Øktene jobber samtidig. Hver har sin egen kopi av filene, så de tråkker ikke i hverandre.
Ferdig arbeid flettes inn i main som vanlig, med merge eller pull request.

Claude Code lager worktreen under .claude/worktrees/<navn>/, på en ny gren som heter worktree-<navn>. Legg .claude/worktrees/ i .gitignore.
Som standard er commits du ikke har pushet, ikke med. Vil du ha dem med, sett worktree.baseRef til "head" i innstillingene.
.worktreeinclude ligger i rota av prosjektet og har samme skrivemåte som .gitignore. Den virker bare når Claude Code lager worktreen, ikke med git worktree add.
En worktree er en fersk utsjekk. Installer avhengighetene på nytt der, eller be Claude gjøre det.
Når du avslutter, spør Claude om du vil beholde worktreen hvis den har endringer. Lagde du den med git, rydder du selv med git worktree remove ../[mappe].

Fil · .worktreeinclude

.env
.env.local

Vedlikehold: les det som blir liggende

En samtale forsvinner. Det som ligger i filer, blir med til neste økt, og til neste person. Det er derfor det må leses.

Kjør /doctor av og til

5 min

Hva: En sjekk av oppsettet: installasjonen, skills, MCP-servere (koblinger til andre verktøy) og plugins du ikke bruker, trege hooks, overflødige linjer i CLAUDE.md og tillatelser. Den spør før den endrer noe.

Når: Når noe oppfører seg rart, etter en oppdatering, eller når oppsettet har vokst en stund.

Kommando · Sjekk oppsettet

/doctor

Kommando · Gå gjennom instruksene

/doctor prompt-audit

prompt-audit krever versjon 2.1.283 eller nyere. Den leter etter instrukser som er utdaterte eller motsier hverandre, i CLAUDE.md, CLAUDE.local.md, AGENTS.md og i skills, regler og resten under .claude/ og ~/.claude/. Den kjører gjennom den medfølgende skillen /claude-api og virker ikke hvis den er slått av. Ingenting endres før du ber om det.

Starter ikke Claude Code i det hele tatt, kjør claude doctor i terminalen i stedet. Les forslagene før du sier ja.

Les minnet ditt

10 min

Hva: Claude Code har to slags minne, og begge er filer: CLAUDE.md, som du skriver, og auto-minnet, notater Claude skriver selv. Begge kan bli gamle eller feil.

Når: Når Claude gjør noe du ikke har bedt om, og gjentar det i økt etter økt, og ellers når du ser at den har lagret noe nytt.

Kommando · Åpne minnet

/memory

Prompt · Gå gjennom minnet

Les CLAUDE.md og minnefilene. List det som motsier hverandre, det som ikke stemmer med koden lenger, og det som er utdatert. Ikke endre noe før jeg har sagt ja.

/memory viser filene, åpner dem og slår auto-minnet av eller på. Prompten sendes som en egen melding etterpå.

Begge lastes inn når en økt starter. Utover det som står der, har modellen ingenting med seg fra forrige økt.
Auto-minnet er vanlige tekstfiler på maskinen din, som du kan rette og slette.
Dokumentasjonen sier at minnet er kontekst, ikke regler, og at Claude kan velge vilkårlig mellom to instrukser som motsier hverandre.

For deg som vil vite mer: hvor auto-minnet ligger, og hvor mye som lastes

Auto-minnet ligger i ~/.claude/projects/<prosjekt>/memory/ (på Windows: %USERPROFILE%\.claude\projects\…\memory\).
De første 200 linjene eller 25 KB av indeksfila MEMORY.md lastes inn i hver økt.

To minnefiler kan bli liggende og motsi hverandre uten at noe sier fra, og den eldste rettes ikke av seg selv. Repoet bak denne sida hadde et eksempel på akkurat det.

For deg som vil vite mer: eksemplet fra dette repoet

Fram til 9. oktober 2026 sto det i CLAUDE.md at nettleserpanelet var «upålitelig mot denne sida». Minnebanken .claude/LAERT.md hadde en oppføring datert dagen før som sa noe annet:

«Panelet er ikke upålitelig i den grad CLAUDE.md tidligere har skrevet. Det måler ærlig, men overgangene tar 0,6 til 1 s.»

En AI som leste begge filene, fikk to råd som trakk hver sin vei.

Det var CLAUDE.md som tok feil. Panelet virket, men et bilde tatt rett etter et trinnbytte viste figuren midt i en overgang, og da så den ødelagt ut.

Rettingen var å skrive om linja i CLAUDE.md, ikke å legge til en tredje fil. Etter rettingen 9. oktober sto det: «Nettleserpanelet kan svikte mot denne sida, men virker for figurer hvis du venter.»

Poenget er ikke panelet, men det som står over denne boksen. Et annet eksempel fra samme repo, en regel som så ut som en sikring og ikke var det, står i del 1.

Skillen som skriver i minnebanken, har en regel som passer for alt minne: «En minnebank som bare vokser blir ikke lest.» Rett eller stryk det som er feil, i stedet for å legge til mer.

Les det du gir makt

10 min

Hva: En skill du henter fra nettet, er instrukser og ofte kode du kjører. Tillatelsene og modusen du står i bestemmer hva Claude får gjøre uten å spørre.

Når: Før du legger inn en skill, plugin eller mappe fra noen andre, og når du er lei av å godkjenne.

Kommando · Se tillatelsene

/permissions

Prompt · Før du stoler på en skill

Les alle filene i [mappa med skillen] uten å kjøre noe. List alt den ber om tilgang til (allowed-tools), alle kommandoer den kjører, og alt den henter eller sender ut.

Les den selv også. En skill fra en ukjent kilde kan inneholde instrukser som er skrevet for modellen, ikke for deg.

Kommer skillen som mappe eller ZIP fra en ukjent kilde, åpne hver fil, også skriptene.

For deg som vil vite mer: hva en skill kan godkjenne og kjøre

En skill kan forhåndsgodkjenne verktøy i feltet allowed-tools. Godkjenningen gjelder den turen skillen kalles i, og nekt-reglene dine gjelder fortsatt.
Skrivemåten !`kommando` kjører skallkommandoer før innholdet sendes til Claude. Innstillingen "disableSkillShellExecution": true slår det av for skills fra deg, prosjektet og plugins.

Vit hvilken modus du står i. Statuslinja viser den, og Shift+Tab bytter.

Fra versjon 2.1.283 starter økter i terminalen og i VS Code i auto-modus, med mindre du har valgt en annen startmodus. Der vurderer en egen modell de fleste handlingene i stedet for deg, og stopper bare det som ser risikabelt ut.

Da er det tillatelsesreglene og eventuelt sandkassa som faktisk holder igjen.

/sandbox slår sandkassa av og på, på plattformer som støtter det.
Med /permissions skriver du hva som er lov, hva som må spørres om og hva som alltid er nektet.
Vil du godkjenne alt selv, bytt til manuell modus.

Modusen som hopper over alle sjekker, er for isolerte containere, ikke for maskinen din, se del 1.

Er du leder og vil vite hva du bør kreve av et team som koder med AI, står sjekklista i del 2.

Oppdatert oktober 2026. Claude Code-dokumentasjonen, lest 9. oktober 2026: Commands (/init, /plan, /clear [name], /resume, /context, /compact, /btw, /rewind, /code-review, /memory, /permissions, /doctor og prompt-audit fra 2.1.283, /goal, /sandbox, og at tekst etter en kommando blir argumenter), Best practices («Let Claude interview you» med SPEC.md og ny økt, Ctrl+G i planmodus, /goal og Stop-hook, kontekst som begrensning, /clear etter to mislykkede rettelser, «Summarize from here», sub-agenter til research, gjennomgangsprompten i grep 10, sjekkpunkter, auto-modus som startmodus fra 2.1.283, instruksene i CLAUDE.md som råd og hooks som deterministiske, at Claude kan skrive hooken, /hooks), Hooks (deterministisk kontroll, å stoppe endringer i beskyttede filer som .env med exit 2, og at Claude får beskjeden), Hooks reference (exit 2 stopper verktøykallet i PreToolUse), Memory (tommelfingerregelen om samme feil to ganger, CLAUDE.md under 200 linjer, CLAUDE.local.md, regler med paths:, AGENTS.md fra 2.1.277 og importen @AGENTS.md, auto-minnet, 200 linjer eller 25 KB, kontekst og ikke håndhevet konfigurasjon, PreToolUse-hook for å stoppe en handling uansett hva Claude velger, motstridende instrukser, omfanget av /doctor prompt-audit), Context window (hva som lastes inn på nytt etter komprimering), Skills (hva /doctor sjekker, disable-model-invocation, allowed-tools, !`kommando` og disableSkillShellExecution, hvor skills ligger), Subagents (samme økt, eget kontekstvindu, modellvalg), Permission modes (statuslinja, Shift+Tab, manuell modus, modusen som hopper over sjekker) og Worktrees (--worktree, .claude/worktrees/, worktree.baseRef, .worktreeinclude, samme historikk og remote). claude doctor og claude update er sjekket i claude --help, versjon 2.1.270. Kommandoer og menyer endrer seg raskt, så sjekk dokumentasjonen før du stoler på dem. Matt Pocock, mattpocock/skills på GitHub, MIT-lisens: README-en (grill-me til alt annet enn kode, grill-with-docs, installasjonen), skillene grill-me og grilling, og beskrivelsen av grill-me (planmodus av), lest 9. oktober 2026. Fila grill-me har ligget på dagens plass siden 28. april 2026 og ble sist endret 15. august 2026, ifølge GitHub. Hvem som først brukte navnet, er uklart. agents.md, lest 9. oktober 2026, for hvilke verktøy som leser AGENTS.md, og innstillingen for Gemini CLI. Utdragene fra repoet er hentet fra .claude/LAERT.md, .claude/skills/laer/SKILL.md og CLAUDE.md, slik den sto i commit 66bddfd og etter rettingen 9. oktober 2026. Figurene er konstruerte eksempler. Tallene i dem, som ni spørsmål og 86 prosent, er ikke målt.